Zambias historie

De tidlige innbyggerne i Zambia var steinalder jegere og samlere som levde et semi-nomadisk livsstil. I omtrent den 4^de århundre e.Kr. flyttet bantuspråklige innvandrere inn fra nord og brakte med seg jernverktøy og våpen og introduserte svedjebrukmetoder, og dyrket avlinger; bønner, sorghum, bananer og yam og tok seg av husdyr; geiter og storfe. Disse bosetterne bodde i små, nesten selvforsynte landsbyer med omtrent 12 hus.

På 11^de eller 12^de århundre hadde en mer avansert jernalderskultur bygget seg opp og langdistansehandel blomstret. Kobber ble brukt som valuta. Innen 1500 hadde stammerikene utviklet seg, den største var Chewa i øst, Aluyi, som senere skulle bli Lozi i vest, og Bemba og Lunda i nord.

I 1482, la den portugisiske sjøkapteinen Diego Cao, som seilte rundt kysten av Afrika, merke til effekten elven Kongo hadde på havet, som gjorde at vannet fikk en annen farge og faktisk smakte ferskt og ikke salt. Cao gikk i land og fikk kontakt med Kongo-folkene i dagens Den demokratiske republikken Kongo. Disse nykommerne brakte nye matvarer fra Amerika, maismel og kassava, men de utnyttet også en allerede eksisterende småskala slavehandel. Folk ble en omsettelig vare, og raidingpartier fanget medlemmer av andre stammer for å selge. Selv om ingen registrerte europeere hadde direkte kontakt med Zambia i løpet av denne perioden, ble effekten av denne slavehandelen følt av folket.

Tidlig på 18^de århundre grunnla portugiserne handelssteder i Zumbo og Feira, der elvene Luangwa og Zambezi møtes på den østlige siden av Zambia. Chewa handlet med elfenben og kobber for bomull.

Lenger sør, på tidlig 1800-tallet, begynte Shaka, herskeren over Zulu-kongedømmet, å bevege seg nordover i en erobringsbølge som presset flyktende stammer foran raidingpartiene med Zulu-krigere. Kololo-stammen krysset Zambezi og erobret Aluyi-stammen i 1838. I Kololo-språk ble Aluyi til Barotse. I 1864 beseiret Barotse Kololo. Barotse ble dagens Lozi i Barotseland. 

I 1835 krysset en gruppe Ngoni, også på flukt fra Shaka, Zambezi i øst av landet. I løpet av 1860- og 70-årene erobret Ngoni Chewa-stammen. I løpet av denne perioden handlet Bemba og Lunda med araberne og andre afrikanske stammer langs østkysten, og solgte elfenben og slaver. Dette var en tid med handel, raiding og invasjon.

David Livingstone reiste gjennom Zambia på tre ekspedisjoner fra 1853 til hans død nær Lake Bangweulu i 1873. I 1855 ble David Livingstone den første registrerte europeer til å se Mosi-oa-Tunya og navnga dem Victoria Falls.

«Kampen om Afrika» mellom 1881 og 1914 var en periode med okkupasjon, kolonisering og annektering av Afrika av europeiske makter. I 1889 etablerte Cecil Rhodes det britiske Sør-Afrika-selskapet (BSA Company) for å utnytte mineralrikdommen i Sør- og Sentral-Afrika. Den unike sommerfuglformen til Zambia ble dannet som et resultat av avtaler mellom Storbritannia og Tyskland, Portugal og den belgiske kong Leopold II, samt traktater inngått mellom Rhodes’ agenter og afrikanske stammeledere og høvdinger mellom 1891 og 1894.

Lewanika, kongen av Lozi i vest-Zambia, ga BSA Company tillatelse til å drive gruvevirksomhet i bytte for GBP2000 per år og beskyttelse mot Ndebele-raids. Beskyttelsen og pengene kom sakte, men i 1893, etter et ytterligere Ndebele-raid på Lozi, grep britene endelig inn og handlet avgjørende med Ndebele.

Bemba og Ngoni nektet å forhandle med BSA Company og ble til slutt nedkjempet med vold. 

Nordøst-Rhodesia og Nordvest-Rhodesia ble dannet i 1900. I 1911 ble de to slått sammen til Nord-Rhodesia med Livingstone som hovedstad, grunnlagt i 1905.

Første verdenskrig hadde stor innvirkning på territoriet. 3.500 tropper ble rekruttert og over 50.000 bærere ble innkalt. Mange kom aldri tilbake, noe som la en tung byrde på den gjenværende befolkningen. Opprør blant Mambwe-folket i nordøst og motstand mot BSA Company fra de hvite nybyggerne resulterte delvis i at selskapet overlot ansvaret for å styre landet til det britiske kolonikontoret i London. Nord-Rhodesia var nå et protektorat, og hvit bosetting ble aktivt oppmuntret.

På slutten av 1920-tallet ble det oppdaget rike forekomster av kobber og kobolt, og innen 1939 var Zambia verdens viktigste kilde til kobber. Mer enn halvparten av den arbeidende afrikanske mannlige befolkningen jobbet borte fra hjemmet. I 1935 førte en lovlig streik fra afrikanske gruvearbeidere ved tre gruver til seks døde og 22 sårede. I 1940 gikk hvite gruvearbeidere ut i streik for bedre forhold. De afrikanske gruvearbeiderne bestemte seg også for å streike. Denne gangen døde 17 gruvearbeidere, og 64 ble såret.

I 1935 ble hovedstaden flyttet til Lusaka, noe som brakte den nærmere mineralrikdommen i Kobberbeltet.

Misjonærer hadde drevet skoler siden slutten av 19^de århundre, og på 1930-tallet begynte den britiske regjeringen å tilby utdanning. I 1942 var det bare 35 afrikanere i videregående utdanning, men det var et voksende antall bedre utdannede afrikanere som jobbet som lærere, formenn, kontorarbeidere og kirkeoffiserer. Disse gruppene dannet velferdssamfunn både i gruvebyene og i landdistriktene. Disse samfunnene førte til dannelsen av Northern Rhodesia Congress, med medlemmer av kongressen som satt i det afrikanske representantskapet, et organ uten makt, men som hadde en stemme, som kritiserte politiske og sosiale forhold. 

I 1948 grunnla de afrikanske gruvearbeiderne en fagforening, etterfulgt av de afrikanske jernbanearbeiderne i 1949. Lover bekreftet at, i motsetning til Sør-Afrika og Sør-Rhodesia, hadde afrikanske fagforeninger de samme forhandlingskraftene som hvite fagforeninger. I 1949 ble den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) dannet.

I 1951 ble en konservativ regjering valgt i Storbritannia, og i 1953, til tross for protester fra høvdingene og ANC, ble Nord-Rhodesia (Zambia), Sør-Rhodesia (Zimbabwe) og Nyasaland (Malawi) samlet i den sentralafrikanske føderasjonen.

Regjeringen i føderasjonen var basert i Sør-Rhodesia med myndighet over territoriene, selv om Storbritannia beholdt kontrollen over afrikansk land, utdanning og politisk status. Det føderale parlamentet hadde 29 hvite representanter og 6 afrikanske representanter, 2 fra hvert territorium. De afrikanske representantene fikk makt til å stille spørsmål ved lovgivning de anså for å være rasistisk og sende det til London for godkjenning eller nedleggelse av veto.

I løpet av denne perioden var det en oppfatning av at kobberinntektene fra Nord-Rhodesia ble kanalisert inn i Sør-Rhodesia med liten fordel for nord. Den eneste store utviklingen i Nord-Rhodesia var Kariba-demningen, som ble bygget mellom 1955-1959. Byggingen av dammen og stigende vann førte til masseflyttinger av rundt 50.000 mennesker.

I 1958 brøt en gruppe ut fra ANC og dannet United National Independence Party (UNIP), og en tidligere lærer og embetsmann, Kenneth Kaunda, tok over ledelsen i 1961. I 1962, etter en kampanje for sivil ulydighet, ga et valg afrikanerne flertall i lovgivningen, og ANC og UNIP dannet en koalisjon i en overgangsregjering. I 1963 ble føderasjonen oppløst, og i valget i 1964 vant UNIP med et avgjørende flertall. Republikken Zambia ble dannet den 24.^de oktober 1964 med Kenneth Kaunda som den første valgte presidenten.

Kenneth Kaunda, UNIP (1964 - 1991)

I de tidlige årene av uavhengighet blomstret Zambias økonomi på grunn av et løft i kobberprisene. Kollapsen av kobberprisen i 1975, effekten av den ensidige uavhengighetserklæringen (UDI) fra Ian Smith-regjeringen i Rhodesia og resulterende sanksjoner mot Rhodesia, uro i nabolandene Angola, Mozambique, Kongo/Zaire og Sørvest-Afrika/Namibia, en overdimensjonert byråkrati, kvalifiserte folk i viktige stillinger og diverse andre problemer resulterte i økt gjeld og fattigdom. Kaunda hadde forbudt opposisjonspartier i 1972. Zambia var en enpartistat med valg i ja-eller-nei-format. I 1990 bøyde Kaunda seg for press og opphevet forbudet mot opposisjonspartier. I juli 1990 ble Movement for Multi Party Democracy (MMD) dannet. I de flerpartivalgene i oktober 1991 vant MMD 125 av 150 seter. I presidentvalget fikk Fredrick Chiluba 81% av stemmene.

Frederick Chiluba MMD (1991 – 2001)

Levy Mwanawasa MMD (2002 – 2008) døde i tjeneste.

Mwanawasa vant valget, som ble holdt 27. desember 2001, med 29% i et førstemann til mølla-system.
Stilte til valg for en andre periode i den presidentvalget som ble holdt 28. september 2006. Michael Sata fra The Patriotic Front var hans viktigste motstander. Han fikk 42,98% av stemmen.

Den politiske ustabiliteten i Zimbabwe resulterte i en økning av turister som besøkte Zambia og en tilstrømning av forflyttede bønder fra Zimbabwe. Disse faktorene hjalp den zambiske økonomien i løpet av denne perioden. Mwanawasa var den første afrikanske lederen som offentlig kritiserte president Robert Mugabe fra Zimbabwe.

Etter en periode med dårlig helse ble det kunngjort at Mwanawasa hadde dødd den 19. august 2008.

Rupiah Banda MMD (2008 – 2011)

Rupiah Banda tok over Mwanawasas presidentansvar etter at Mwanawasa fikk et slag i juni 2008, og etter Mwanawasas død i august 2008 ble han fungerende president.

Han vant det snære presidentvalget i oktober 2008.

Verdensbanken kaller Zambia et av verdens raskest økonomisk reformerte land.

Michael Sata PF (2011 – 2014) døde i tjeneste

Sata stilte til valg som president for fjerde gang i valgene i september 2011. Han vant med 43% av stemmen.

Den 24. oktober 2014 feiret Zambia 50 år med uavhengighet. Feiringen ble litt preget av rykter og benektelser om president Satas fravær fra festlighetene. Ryktene viste seg å være i stor grad sanne da, 28.^de oktober 2014 nådde nyheten om Michael Satas død på et sykehus i London overskriftene. 

Guy Scott PF (2014)

Visepresident Guy Scott ble automatisk fungerende president for den konstitusjonelle perioden på 90 dager. Nødsvalg ble holdt i januar 2015. Konstitusjonelt kan han ikke bli den valgte presidenten ettersom foreldrene hans ikke ble født i Zambia.

Edgar Lungu PF (2014 - )

Edgar Lungu fra The Patriotic Front slo Hakainde Hichilima fra United Party for National Development (UPND) med en veldig smal margin (1,66%). Edgar Lungu vil tjene den resterende delen av Michael Satas periode i embetet. Valg vil bli holdt igjen i 2016.